utkast til innledning i religionnorsk

Innledning:
I Saudi- Arabia og Iran praktiserer de grenseforbrytelser eller hudud straffene. Hudud betyr grenser, og gjelder i Islamsk strafferett forbrytelser som ifølge Koranen overtrer Guds grenser. Det et sett med straffereaksjoner som er knyttet til Sharia, Islams hellige lov. Disse lovene har bestemte straffer for bestemte forbrytelser, i prinsippet vil det si øye for øye, tann for tann. Eksempel på en hudud straff er: hvis du blir tatt for stjeling, straffes du med amputasjon av hånden. Hvorfor forkaster land som Saudi- Arabia og Iran menneskerettighetene og følger i stedet disse lovene? Er Sharia mer hellig enn menneskerettighetene, eller føler landene at disse straffene er mer almenprevantive enn andre straffemetoder?

Tre syn på skriftspråket i Norge

Nytt skriftspråk
Ivar Aasen var sammen med P.A Munch en av de første som ville skape et norsk skriftspråk på grunnlag av norske dialekter. På mange måter kan vi si at Aasen er den enkeltpersonen som har betydd mest for norsk språkutvikling. Aasen ville finne fellestrekk i de norske dialektene og skape et skriftspråk som kunne være samlende for hele landet. Aasen dro til ulike deler av landet, tok kontakt med folk som hadde god kunnskap om talemåten i distriktet. Ut fra det lagde han et nytt skriftspråk.

Holde på dansken
Johan Sebastian Welhaven var en av dem som ville holde på det danske språket. Han var leder for en flokk studenter som kalte seg ”Intelligentspartiet”. De mente at det var Norge, med sitt nære forhold til Danmark, som de viktigste kulturbærerne i den nye nasjonen. Og språket i denne samfunnsklassen var dansk. Dansk var og brua vider sørover i Europa, som da førte til at Norge kunne holde kontakten med europeisk kultur.

Norsk skriftspråk med gradvis tilnærming av dansk
Knut Knutsen var mannen som mente at for at det nye skriftspråket skulle være lett og forstå og lese, at det skulle vær en gradvis utvikling. Målet hans var å avskaffe det danske skriftspråket i Norge gjennom en forsiktig endring av både ordtilfang og grammatikk i retningen av norsk talemåte. Knudsen valgte en talemåte til embetsstaten og byborgerskapet i byene fordi den var minst variert. Den ”dannende dagligtalen” skulle være en rettesnor for en gradvis fornorskning av det danske skriftspråket.

Petter Andreas Munch

Petter Andreas Munch ble født 1810 i Christiania og døde 1863 i Roma. Han var en av de store historieforskerne på 1800 tallet og er kjent for sitt arbeid med Norges middelalder. Han var og den førte ikke- katolikker som fikk adgang til arkivene i Vatikanet og han var onkel til selveste Edvard Munch.

Munch vokste opp på Gjerpen prestegård, hvor faren hans var prest. Farens hjemmeundervisning ga han vide kunnskaper i språk og historie. Underveis i oppveksten bestemte han seg for å bli historiker, og i 1837 fikk han et lektorat i historie etter å ha drevet feltarbeid ved Rigsarkivet i København.

P.A Munch var en iverig deltaker i språkdebatten. Han var en iverig forkjemper for den norske kulturen, og derfor vakte det oppstyr, da han skrev en artikkel om norsk språkreformasjon og advarte mot fornorskningen av språket. Han argumenterte for fortsatt språkfellesskap med Danmark. Selv om han var i mot fornorskningen av språket, roste han Ivar Aasens arbeid for et eget norsk skriftspråk. Munch var en analyserende og kunnskapsrik mann, som var mer opptatt av den forskningsmessige enn den kulturpolitiske siden av språksaken.

På grunn av dårlig økonomi måtte Munch stadig påta seg ekstraarbeid og skribentvirksomhet for å spe på inntekten fra Universitetet, hvor han var ansatt. Han var lenge redaktør for Norsk Maanedskrift, han tegnet datidens beste Norgeskart og var en ypperlig språkforsker.

Munch døde i Roma etter et kort tids sykeleie og er begravet på den protestantiske kirkegården der.